Det er gunstig å skille mellom innholdsstrukturen og navigasjonssystemet.

Innholdsstrukturen viser til den hierarkiske organiseringen, mens navigasjonssystemet primært hjelper brukeren med å navigere til det viktigste innholdet. Dette skjer i meny, footer og eventuelt med brødsmulesti.

Meny⌗

Denne skal gjenspeile de viktigste brukeroppgavene, ikke være en nøyaktig refleksjon av den underliggende strukturen.

Menyen får en blanding av disse elementene: 

  • De viktigste kjernesidene der toppoppgavene blir løst
  • De viktigste seksjonene og underseksjonene som har innganger til toppoppgavene
  • Temasidene som sørger for innholdsbasert navigasjon til innholdet

Brukereoppgavene blir utgangspunktet for formuleringene av elementene i menyen. Bruk de sterkeste triggerordene og typografisk hierarki for å få fram det prioriterte innholdet.

Muligens kan du gi elementene få visuell tyngde etter relevans for brukeren og få formen stor, medium, liten. Denne menyen kan du skissere mer eller mindre detaljert og teste i Chalkmark. 

Sidekart?⌗

Med et dynamisk sidekart som innholdssystemet oppdaterer får brukeren (i den grad det er et behov) en full oversikt over alt innhold.

Dette kartet skal sørge for at de brukerne som trenger en presis mental modell av nettstedet, kan få det. Dette har også vært en tradisjonell SEO-teknikk som fortsatt skal ha noe relevans.

Sidekartet får også en inngang i menyen. Dette er old fashion, men parallelt med denne kan du enklere få en tight og brukerorientert meny.

Konvesjonelt spiller footeren en begrenset med lite innhold og lister primært ut følgende:

  • Kontaktinformasjon
  • Sosiale medier
  • Inngang til menyen

Brødsmulesti⌗

Dette er effektivt hos informasjonstunge nettsteder og kan være en kandidat her. Den hjelper folk å navigere mellom sidenivåer og bidrar til brukerens mentale modell. På mindre skjermer kan du vise kun nivået over. 

Innholdsstrukturen⌗

Innholdet blir som regel strukturert hierarkisk i et tre. I tillegg har du gjerne temasider som binder innhold sammen, men de kan eksistere på det øverste nivået og ha minst mulig innhold direkte under seg.

Dagens innholdsstruktur danner utgangspunktet for arbeidet med å organisere det på nytt.

Til dette arbeidet er det nytte i få god hjelp av oppdragsgiveren. Det setter spørsmålet på agendaen og sparer deg for en del jobb. Ellers er det fullt mulig å få bygd en god oversikt ved hjelp av en crawl eller Google Analytics.

Treejack-testing⌗

Har du godt definerte brukeroppgaver fra oppgaveundersøkelser som Customer Carewords eller Task Analytics er det en god kilde til gode Treejack-oppgaver. Kjør gjerne flere tester slik at du får raffinert deg fram til en god struktur. 

Epost-lista hjelper deg med å få tak i nok folk. Sender du ut til for eksempel en tredel den første gangen, kan du teste iterasjoner – og på den måten nå målet om 80%.

Lykke til.